Telefonselgeren

Ikke et vondt ord om Amandus, men mer om alle som gjerne kunne annonsert i den fine katalogen vi skal lage.. Eller nei, jeg skal ikke snakke vondt om de heller. Men, telefonsalg og annonsesalg, det fikk jeg jo egentlig nok av i løpet av mine år på Aftenposten. Nå gikk jeg jo på med ny giv og tenkte at dette her skal gå kjempefint, kanskje hadde jeg glemt alle nei-samtalene jeg hadde som selger..? Kanskje fordi jeg det siste året jobbet på kjeder og kjøpesentra og så hvor mange penger store bedrifter bruker på annonser og tenkte: da kan de vel ihvertfall bruke litt på Amandusfestivalen? Men, nei.. Jeg vil ha ja-samtaler nå!! Idag har jeg hatt en ja-samtale. Det er mindre enn nei-samtalene, og mye mindre enn: jeg får ikke tak i noen som kan/vil snakke med meg-samtalene..

Ja, da var den frustrasjonen ute! Imorgen er det ny frisk og forhåpentligvis nye ja-samtaler. Når de ser at Kronprinsessen kommer så kan de vel ikke si nei, jeg satser bare på at de ikke har lest avisen sin godt nok enda!