Grunnen til at jeg var så tom i hodet på bloggfronten i går, var at jeg måtte bruke det på å tenke igjennom svaret jeg endelig fikk fra filmskolen. I uker nå har jeg daglig fått mange spørsmål om "har du hørt noe fra filmskolen", og nå er svaret her. Ikke helt det jeg hadde ønsket kan man si.. Jeg er nemlig reserve. Noe som betyr at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å være elev der fra høsten. Eneste sjansen jeg nå har er at en av de seks som har blitt tilbudt plass velger å se nei takk.
Det er ikke ofte jeg håper at folk blir syke, men.. Eller, jeg håper kanskje mer på at noen får et jobb/skoletilbud som de heller vil takke ja til. Men, jeg brukte altså gårsdagen på å innfinne meg med at jeg ikke skal gå på filmskolen, så kan jeg heller bli kjempeoverrasket og glad hvis noen skal finne på å trekke seg, enn å fortsatt gå rundt å håpe på at kanskje..
Jeg trodde jeg hadde forberedt meg godt på avslag, men gårsdagen var litt kjipere enn jeg hadde ventet meg. Det er jo noe jeg har jobbet frem mot, og som er det eneste jeg vil. Så nå føles det litt som å begynne på nytt, ikke nytt mål, men nye veier til målet. Dagen idag er ihvertfall mye bedre enn den igår, så det er ikke verdens undergang dette:)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
herregud! tenk på hva du har prestert! nr 7 av hvor mange ??jeg håper og noen blir syk... hehe..
Ja snuppa - du må se på det som en seier! Det kunne vært mye verre. Jeg har trua! Og fart-gas ;)
Legg inn en kommentar