Jeg henter posten hver dag på jobb. Den dreier seg vanligvis utelukkende om vinduskonvolutter, reklame og skattekort fra freelancere. Men, igår var det et brev som skilte seg ut.
Et lite team fra oss har nettopp vært i Spania og laget en reklamefilm. Med seg hadde de blant annet en 78 år gammel engelsk skuespiller som nå er kommet hjem, og hadde litt på hjertet. Brevet var adressert til produsenten, men han hadde likegodt lagt til "The very lovely" foran navnet hennes. Både konvolutten og brevet var maskinskrevet med den minste skrift, og på det tynneste papiret. Og brevet, som skildret hvilken flott opplevelse han hadde hatt, og hvilke fantastiske mennesker han hadde møtt, er noe av det fineste jeg har lest på lenge.
Det er på tide å dra frem brevpapiret og penner, om ikke skrivemaskinen, igjen. Det er et herlig lyspunkt når man finner noe annet i postkassen enn regninger. Litt for ille at hentelapper fra Ebay skal ta over plassen fra brev på hva man blir glad for å finne blant posten. Vi tok ihvertfall nesten til tårene over brevet her på kontoret, så det sier vel sitt om at vi får for lite av dem.
torsdag, april 10, 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar